Takkgudskjelovogpris er vesle Lindis i ferd med å bli betre, etter åtte døger med såkalla highflow opp i nasen og mat på sonde og ein breispektra antibiotika intravenøst, berre for å nemne noko. Men akk, når mor og barn snart får reise heim, må nok vi bli att på alderspsykiatrisk avdeling. Men nok om dette, vi orkar eigentleg ikkje skrive så mykje frå denne gudsforlatne pølen av lækjarvitskapleg spisskompetanse, då vi rapporterte meir enn grundig nok herifrå den gongen dotter vår vart fødd, på seinsumaren 2017. Ved sjukesenga hennar syng vi no berre "Saint Mary" av Sparklehorse, ein lågmælt hyllest til det offentlege sjukehuset i London som redda livet til Mark Linkous i 1996, då han var så uheldig å ta ein overdose av ymse preparat på hotellrommet sitt.
Blanket me, sweet nurse,
and keep me from burning.
I must get back
to the woods, dear girls,
I must get back to the woods.
In the bloody elevator, rising
for their first cup of tea
of the day.
When does sky turn into space,
and air into wind?
The only things I really need
are water, a gun and rabbits.
Let me rest
my fevered cheek
upon your warm, sweet bellies.
In the bloody elevator, going
to the bright theatre now,
come on boys.
Please let me taste clean dirt
in my lungs, and moss on my back.
